Fremtiden sentral på Treforedlingsforum

Med nær 80 deltagere og 16 foredragsholdere ble Treforedlingsforum 2013 avviklet i tradisjonsrik stil. Foredragene pekte fremover, samtidig som de ga et godt bilde av dagens situasjon for gjenværende treforedlingsindustri. Sannsynligvis var mange mer optimistiske da de dro fra arrangementet enn da de kom. Den tekniske gjennomføringen som sekretariatet sto for, var, som vanlig, bra!

Fagottist Eline Solun Gran var morgenens overraskelse andre dag på Treforedlingsforum. Hun presenterte spennende musikk på sitt flotte treblåseinstrument.
Fagottist Eline Solun Gran var morgenens overraskelse andre dag på Treforedlingsforum. Hun presenterte spennende musikk på sitt flotte treblåseinstrument.

Administrerende direktør Roy Vardheim i Norske Skog Saugbrugs AS fastslo i åpningsforedraget at Saugbrugs er en av verdens mest effektive produsenter av magasinpapir i lave flatevekter. I de senere år har man hatt mange små og store forhold mot seg, men Vardheim mente man nå kan se en klar bedring.


Selv om bedriften er på topp innen magasinpapir, mener ledelsen det må satses på tilleggsaktiviteter. Til å arbeide med dette har man lansert Saugbrugs 2020. Gjennom dette programmet bygger man blant annet opp egne utviklingsressurser.


I programmet er det valgt ut fem områder for konsentrert innsats fremover. Magasinpapir vil fortsatt være en hovedsatsing, med et marked på over seks millioner tonn etter 2020. Samtidig må man identifisere fremtidige «grønne markeder». Resultater skal oppnås ved å bygge på eksisterende kjernekompetanse. Nytt for magasinpapir kan være bruk av mikrofibrillær cellulose (MFC). Her kan man tenke seg egenproduksjon av MFC, også MFC fra TMP.


Neste punkt Vardheim vil satse på er utvikling av biopolymerkompositter, der man samarbeider med den tidligere FoU-avdelingen til Borealis.


En produksjon av biobaserte energiprodukter som biogass, grønn kraft, pellets og bioolje er et tredje område man arbeider meg.


Som fjerde punkt peker man på «Industripark Saugbrugs», der eksisterende infrastruktur og energibalanser utvikles. Man vil følge egne kunder over på digitale plattformer.


Siste punkt, som lett kan bli det første, er å etablere et nytt kostnadsnivå for magasinpapir. Her kan man blant annet bruke MFC og en endret raffinørkonfigurasjon. Her drar man til for fullt nå det pågående investeringsprosjekt er fullført.


For dyrt å bygge «nytt Borregaard»

Direktør for organisasjon og samfunnskontakt hos Borregaard, Arthur Aasbø, presenterte bedriften som verdens mest avanserte bioraffineri, under videreutvikling. Her er man godt i gang med å utnytte et av sine største konkurransefortrinn; kompetanse. De gale fortrinn bedriften ble etablert på, gjelder ikke lenger. Nå satses på FoU, med 10 prosent av de ansatte i et stort forskningssenter. 18 prosent av bedriftens inntekter kommer fra nye produkter.


Samtidig tar man godt vare på produksjonsanlegget Borregaard har i Sarpsborg. – Det ville blitt for dyrt å bygge nytt, fastslo Aasbø. Anlegget kjøres i dag av seks personer. Man skal ned til fire!


Et av de største pågående innovasjonsprosjekter er mikrofibrillær cellulose. Her har man utviklet en egen fremstillingsteknologi gjennom et pilotanlegg til 40 millioner kroner. Beslutning om et kommersielt anlegg vil komme i 2014.


Treklyngen med produksjon fra 2017

Produksjonen av papir på Norske Skog Follum stoppet i 2012. Viken Skog har overtatt industriområdet, og er nå i ferd med en fullstendig sanering. Samtidig har Ole Petter Løbben ledet utviklingsarbeidet i regi av Treklyngen, som skal skape ny virksomhet på Follum.


Han fastslo i sin presentasjon at skogeierne må ta ansvaret for industriutviklingen selv. Det har man gjort før. Som en årsak til at det har gått så galt for norsk treforedling, pekte han på en dysfunksjonell skogverdikjede og svakt lederskap i skognæringen gjennom lang tid. – Den norske skogindustrien mangler verdikjedeengasjement og skogbruket mangler industrikompetanse, fremholdt Løbben. Samtidig mente han at verdikjedeaktørene ikke evner å samarbeide, og dermed blir tapere i møtet med politikere og finansmiljøet. Norske Skog kuttet verdikjeden, svenskene har gjort det motsatte. – Du får ikke mer massevirke enn man skjærer skurtømmer til, fastslo han.


Om situasjonen i dag fremholdt Ole Petter Løbben at skogvolumet i Norge øker, men avvirkningen er på 1920-nivå. Follum har plass til å ta seg av en økt avvirkning. Dette krever nytenking og innovasjon i alle ledd. Skogbruket må øke sin leveringssikkerhet og industrien må flytte fra «knatt til klynge». Produktene og markedet vil være der. Man kan lage alt av tre som man i dag lager av olje. I tillegg kan man bygge hus av tre.


Om Viken Skogs og Treklyngens mer konkrete virksomhet fastslo Løbben at råstofftilførselen var den største utfordringen  ved en eventuell overtagelse av Tofte. Dette var en av hovedårsakene til at Viken trakk seg fra prosessen. En annen sak, fremholdt han, var om Södra egentlig ville selge og få seg en ny konkurrent i Norge.


En av de store utfordringer for prosjektene Treklyngen arbeider med, er avvirkningskostnadene. Her er det potensiale for store forbedringer. Kostnadene må reduserews med minst 100 kr/m3. Arbeidet konsentrerer seg nå om produksjonsanlegg for byggematerialer, cellulose og biodrivstoff. En eventuell cellulosefabrikk blir ikke av konvensjonell type og skal ikke produsere fiber for papirproduksjon. Man skal ta byggebeslutning for det første produksjonsanlegget i 2014, men vet ikke nå hvilket anlegg det blir. Produksjonsstart blir i 2017.


Mulig å bygge bro til fremtiden

Stig Andersen fra Nordea, snart investeringsdirektør i Investinor, har vært gjest på Treforedlingsforum flere ganger. Denne gang tok han for seg hvordan man skal bygge broen mellom dagens og fremtidens skogindustri. Han fastslo at det var stor usikkerhet rundt bransjen internasjonalt for et par år siden, men situasjonen er mer konkret nå. Mange av de større aktørene har tatt konkrete skritt på veien fremover. Blant annet skal finske UPM satse på anlegg som klart vil komme i konkurranse med Borregaard.


Megatrendene for industrien er redusert papirforbruk, modne markeder for kartong og hygiene, men vekst i utviklingsland, samt nye grønne muligheter


Papir sliter generelt som informasjonsbærer, noe som i økende grad gjelder hele verden. I Asia har man stort sett hoppet over papir og gått direkte til digitale løsninger. Løsningen for nordisk skogindustri kan være bioenergi/kjemikalier, komposittmaterialer, tremekanisk industri samt nye papirtyper, emballasje og hygiene.


Andersen mente at biodrivstoff vil kreve subsidier i overskuelig fremtid, om ikke oljeprisen øker betydelig. Samtidig mente han det ikke finnes nok skog i Europa, men det finnes neppe alternative råstoff med tilstrekkelig volum Allerede nå finnes flere kommersielle anlegg for produksjon av biodrivstoff fra trevirke i drift.


Om broen til fremtiden for norsk skogindustri fremholdt Stig Andersen at man i første omgang må optimalisere eksisterende virksomhet, samtidig som man forbereder investeringer i nye områder. – Fremtiden må bygges gjennom en felles dugnad, fremholdt han. – Alle må med, skogindustrien, energi, kjemi og avfall. Videre må både FoU-miljøer, politiker og investorer være med. Sistnevnte gruppe er i dag svært skeptiske til skogsektoren.


– Strategigruppen Skog22 er bra, fastslo Andersen, – men den mangler deltagelse fra industrien og investorene.


 
NoAd