Det skogindustrielle gapet

De fleste har vel fått med seg at deler av den tradisjonelle treforedlingsindustrien er i krise, skriver styreleder i Norges Skogeierforbund, Olav A. Veum, i et innlegg som forbundet har sendt ut. Store hjørnesteinsfabrikker som Peterson og Follum har blitt lagt ned, og nå står Tofte for tur. Tofte alene har brukt om lag 20% av alt tømmer som hogges til industrielt bruk i Norge.

Styreleder Olav A. Veum i Norges Skogeierforbund er bekymret for det industrielle gapet som oppstår etter nedleggelsen av Follum, Peterson og Tofte. (Foto: Skog)
Styreleder Olav A. Veum i Norges Skogeierforbund er bekymret for det industrielle gapet som oppstår etter nedleggelsen av Follum, Peterson og Tofte. (Foto: Skog)

Nedleggingene betyr at vi skogeiere må se oss om etter nye kjøpere for tømmeret vårt, vi må eksportere tømmeret til utlandet. Lengre vei betyr økte transportkostnader. Vi er i ferd med å oppleve at det ikke lenger blir lønnsomt å hogge i tradisjonelt viktige skogområder.


Må skogen brukes?

Så kan vi spørre oss: Gjør det noe om skogen blir stående ubrukt?


Ja, det gjør noe! For det første representerer skog store verdier som er bygd opp over årtier. For det andre er de norske tømmerressursene grunnlag for mange arbeidsplasser og verdiskaping. Et tredje og kanskje like viktig punkt er at en aktiv bruk at skogen vil være helt avgjørende for at Norge utvikler seg til et lavutslippssamfunn. Skal vi få et mer klimavennlig samfunn, må vi ta i bruk tømmeret i mye større grad enn det vi gjør i dag. Trevirke kan erstatte olje og kan brukes til å produsere varme, strøm, drivstoff, plast, tekstiler, kjemiske produkter og mye, mye mer. Derfor er det ikke bare i skogeierens interesse, men også i samfunnets interesse, at skogen brukes aktivt.


Produktutvikling tar tid

Vi møter flere utfordringer på veien til et lavutslippssamfunn:


Det tar tid og det koster mye å utvikle nye produkter. La oss si at det tar ti år fra ideen oppstår til produktet er på markedet – hva gjør vi i mellomtiden? Og hvordan klarer vi å finansiere arbeidet med å utvikle nye produkter? Har vi midlene som skal til? Hvem vil investere i sektoren vår? Klarer vi å ta vare på de ansatte i mellomtiden, eller risikerer vi at kompetansen forsvinner ut av næringen?


Det er et stort sprang fra den situasjonen vi er i nå, til den situasjonen vi ønsker å være i. Dette spranget kan vi omtale som «det skogindustrielle gapet». Utfordringen er hvordan vi skal fylle dette industrielle gapet inntil nye produkter og næringer har utviklet seg.

Skogeierforbundet mener vi må tenke løsninger både på kort og lang sikt. De kortsiktige tiltakene skal i første rekke få oss gjennom krisen. De langsiktige tiltakene skal bidra til verdiskaping og utvikle Norge til et klimavennlig og bærekraftig samfunn.


Kortsiktige tiltak kan bidra

Kortsiktige tiltak som bør settes i verk:


Det er helt sentralt at vi klarer å ivareta gjenværende trebrukende industri. Dagens bedrifter vil være sentrale for å utvikle nye produkter og nye produksjoner. Nedleggelse av industri har allerede medført lavere etterspørsel og høyere transportkostnader. Dette må bremses opp og reverseres skal vi komme oss over «gapet». Det må være lønnsomt å drive industri på det norske fastlandet.


Vi må styrke konkurransekraften til norsk tømmer. Alle aktører jobber i dag med å effektivisere verdikjeden fra skog til industri – dette må videreføres. Det bør også vurderes tiltak i en overgangsperiode for å sikre at tømmer langt fra industri er et konkurransedyktig råstoff for industrien.


Næringens transportutgifter må ned. Regjeringen har åpnet for økt lengde og totalvekt for tømmervogntog. Det gir innsparinger umiddelbart der vegstandarden er god nok for disse vogntogene. Men det er dessverre mange veger som ikke kan brukes ennå fordi de ikke er godkjent for slikt akseltrykk. Bedre veger, tiltak på jernbane, utbygging av tømmerterminaler og kaier er viktige tiltak for økt lønnsomhet. Vi trenger også nybygging og opprusting av skogbilveger for å sikre konkurransekraft.


Vi bør stimulere til økt bruk av bioenergi, dette er lett å realisere og er et tiltak som kan være med på å beholde kompetanse i næringen inntil nye næringer er på plass.


Langsiktig industri- og transportutvikling nødvendig

Det er også flere langsiktige tiltak vi bør sette i verk:


Skogeiersamvirket har lang tradisjon for å engasjere seg i industriutvikling, men nødvendige nyinvesteringer vil kreve større kapitalinnsats enn det enkeltaktører kan løfte i dagens situasjon. Vi må derfor finne nye måter å reise kapital på. På dette området trenger vi også å ha myndighetene med på laget.


Vi trenger et helhetlig forskningsprogram for skognæringen. Regjeringen foreslo på forsommeren å etablere Skog 22, en ny strategi som skulle danne grunnlag for en sterk forsknings- og utviklingsinnsats og demonstrasjonsaktivitet. Målet var å realisere verdiskapingspotensialet i trevirket som ressurs i overgangen fra oljebaserte til biobaserte produkter. Skogeierforbundet mener dette er et veldig viktig forslag som bør følges opp etter valget, uavhengig av hva slags regjering vi får.


Bedre veger, økt kapasitet på jernbanen og flere kaier er viktig også i det langsiktige arbeidet.  


Skognæringen representerer noe så unikt som en ekte fornybar nasjonal ressurs. Skogen bidrar i tillegg til verdiskaping i de områdene av landet som trenger det mest. Skog kan brukes til det meste.  Om 10–15 år er tre kanskje hovedbestanddelen i flydrivstoff,  råstoff for fiskefor, det dominerende byggematerialet for høyhus etc. Men da må vi over «gapet»!


Olav A. Veum

Styreleder Norges Skogeierforbund

 

 

 

 

 

 


 
NoAd