Mer CO2 bindes i norske skoger

Det er ikke gjort i en håndvending å beregne hvor mye CO2 som er bundet i den norske skogen. Likevel har forskere ved Skog og Landskap beregnet at fra 1990 og til i dag har det årlige CO2-opptaket i norsk skog økt. I 2011 var det på cirka 32 millioner tonn, noe som tilsvarer nær 60 prosent av CO2-utslippene.

Grantrær i god vekst binder CO2 gjennom barnålenes fotosyntese. (Foto: Lars Sandved Dalen  / Skog og landskap)
Grantrær i god vekst binder CO2 gjennom barnålenes fotosyntese. (Foto: Lars Sandved Dalen / Skog og landskap)

Skogforsker og jordekspert Lise Dalsgaard ved Norsk institutt for skog og landskap er en av dem som bidrar med tall til Kyoto-avtalen, verdens første og største multilaterale klimaavtale.


– Vi beregner hvor mye CO2 eller karbon som er bundet i skogen, og hvor mye som er tatt opp og sluppet ut hvert år, og vi lager en oversikt over arealer der bruken har blitt endret. På disse arealene skal endringen i karbon også beregnes, forklarer Dalsgaard.


– Det kan være arealer som har gått fra skog til bebyggelse, for eksempel boligfelt, veier eller industriområder. Eller det kan være jordbruksjord som har grodd igjen og blitt til skog, enten ved planting eller gjengroing.


Dalsgaard er spesialist på skogsjord og de kjemiske og fysiske prosessene som foregår der. I disse dager er hun og de andre ansatte ved Klimasenteret ved Skog og landskap nettopp ferdig med årets rapportering.


Forskerne har god oversikt over hvor mye skog som hugges og plantes hvert år, og hvor mye skogen vokser og legger på seg av karbon gjennom bladenes fotosyntese. Men når det gjelder det største karbonlageret – det som er under bakken, i skogsjord og skogsmyrer – da er prosessene enda mer kompliserte og estimatene mye mer usikre.


Karbon fra trærnes fotosyntese

For selv om mye av Norge er fjell, er det også store mengder karbon bundet i humus og mineraljord. Dette er karbon som stammer fra tusener av år med fotosyntese i trærnes blader og barnåler, og fra omsetning av organisk, det vil si karbonholdig, biologisk materiale etter at isen trakk seg tilbake for 10.000 år siden.


– Ved hjelp av skogstatistikk, fra blant annet Landsskogtakseringen, kan vi gi en svært god oversikt over hvor mye karbon som er bundet i trærne i Norge – i røtter, stamme, greiner og blader. Men kunnskapen om de prosessene som foregår i bakken, i jordas mørke muld, er mer usikre, bekrefter Dalsgaard.


– Vi vet rett og slett ikke nok om hvordan karbonet oppfører seg i bakken, og det er en god del usikkerhet når det gjelder tall for frigjøring av klimagasser fra jord, myrer og våtmarker.


Mange jord- og klimaeksperter ser på omsetningen av karbon i bakken som en sort boks, og det er denne sorte boksen jordeksperter som Dalsgaard vil belyse med sin forskning.


Utfordringen i forbindelse med rapporteringen til FNs klimakonvensjon og Kyoto-protokollen er å få ut best mulige tall, slik at innrapporteringen blir så god og korrekt som mulig.


Les hele saken fra Skog og Landskap her.


 
NoAd