Kritisk for skognæringen

Dårlige nyheter har stått i kø etter årsskiftet. Moelven-sjefen er ikke fornøyd. Underskuddet har økt for Norske Skog. Södra vil ut av Tofte. Et lyspunkt er dog at Folla CTMP ser ut til å komme i gang igjen, med østerrikske eiere, skriver bladet Skogindustri på lederplass.


Det mest kritiske i øyeblikket er situasjonen på Tofte. Dersom Södra og fabrikkledelsen ikke finner nye eiere innen juni, blir fabrikken stoppet. Dette rammer selvsagt de ansatte sterkest i første omgang.


En stopp av Tofte kan likevel ramme mye mer enn lokalsamfunnet. Skogeierne får en ny smell, etter stoppen av Follum og Peterson. Det samme gjelder en rekke sagbruk som er avhengige av å få levert sin flis til en massefabrikk.


Ser man på sammenhengene her, kan man ane noe som går ut over hele skogindustrien i Sør-Norge. Södra sier at selskapet vil ut av Tofte på grunn av dårlig lønnsomhet ved fabrikken. Det er dokumentert i de offisielle regnskapene. Der fremgår det ikke at Toftes resultater er påvirket av en rekke pålagte markedsstopp, som det har lønnet seg for Södra å ta i Norge. En medvirkende årsak til at Södra vil ut av Tofte, er sannsynligvis at selskapet føler det har nok produksjonskapasitet på sine fabrikker i Sverige.


En annen side ved det hele, er trelastindustrien. Södra er også sterkt inne i denne. Trelastindustrien i Sverige har vært hardt presset over lang tid. Mange bedrifter har gått konkurs. Noen har stoppet på grunn av råstoffmangel. Andre forsøker seg i Norge og underbyr norske bruk med flere hundre kroner pr. kubikkmeter. Södra Timber har omstrukturert og økt sin produksjonskapasitet, men tapte likevel over 300 kronger pr. kubikkmeter produsert trelast i 2012. Ytterligere økning i kapasiteten er planlagt til høsten. For å få til dette gjennomføres nå investeringer.


Om Tofte stoppes, får mange sagbruk akutte problem med sin industriflis. Noen vil kanskje ikke overleve. Södra Timber vil da stå klar til å levere trelast på det norske markedet. For 2013 ser man for seg en svekkelse av markedet i Europa. Da er det nærliggende å ønske seg sterkere inn på et godt betalende norsk marked. Første skritt ble tatt for få år siden, da Romerike Trelast ble kjøpt. Det er ingen grunn til å tro at produksjonen ved denne bedriften vil fortsette lengre enn nødvendig.


Södra er i tilsvarende situasjon som Norske Skog var i da konsernet stoppet Union og Follum. Kapasiteten var for høy, og man ønsket ikke at noen konkurrenter skulle videreføre driften. De samme tanker kan Södra gjøre seg om Tofte. Konsernet har ingen egeninteresse i at produksjonen her fortsetter, snarere tvert i mot.


Om Södra likevel vil selge, er Viken Skog en nærliggende kjøper. Her ønsker man seg en cellulosefabrikk, og det er sagt klart fra at man ikke skal produsere papircellulose. Om dette er akseptabelt for Södra, gjenstår å se. Også svenskene satser sterkt på tekstilcellulose og alternative produkter, slik Viken har planer om gjennom Treklyngen på Follum.


Om Tofte stoppes, er vi redde for at skognæringen vil rakne i Sør-Norge. Arbeidskraften vil trekke seg unna industrien, mens man ennå har et godt arbeidsmarked i Norge. Skogbruket vil måtte satse på å bli en marginal råstoffleverandør til svensk og annen utenlandsk industri. Skognæringen vil stå overfor sin alvorligste krise i etterkrigstiden. Nøkkelen til fremtiden ligger hos våre naboer i øst.


 
NoAd